I Eventyrturer finner du 70 sommer- og vinterturforslag fordelt på Senja, Kvaløya, Tromsø og Lyngen. Jeg og han jeg bor sammen med har skrevet og tatt bildene selv, selvfølgelig.
Du finner Eventyrturer i en bokhandel nær deg, eller for eksempel her. Jeg er veldig stolt av den.
Siri
Hei, bloggen! Jeg savner deg! Her er det jeg driver med om dagen.
Vi flyttet fra Harstad til Tromsø for et år siden. Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre noe ordentlig med livet mitt, men så ombestemte jeg meg. Man skal ikke kimse av den samme, gamle tralten!
Så sånn jobbmessig (fremmedgjørende uttrykk!) pusler jeg fortsatt med min lille geskjeft der jeg hjelper andre småbedrifter med tekst og internett. Jeg er ganske hyggelig og flink, sånn hvis du lurer på om vi hadde vært en god match.
Akkurat nå bruker jeg mye tid på å lage en turbok jeg og min partner skal gi ut i 2022, det teller vel som jobb?
Turboka kommer i stand som et resultat av friluftsinstagramkontoen vår, selvfølgelig. Den har byttet navn fra @slappavlittda til @siriogstian, fordi den vitsen som var morsom for fem tusen følgere siden, ikke er like morsom lenger. Sånn for meg personlig.
En slags bokklubb er min digitale lesesirkel. Der leser vi én bok i måneden. Alle bøker og folk er velkomne.
I september leser vi On Beauty av Zadie Smith, og i oktober leser vi første bok i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Hehehe. Bli med! Du kan følge med på Instagram eller i Facebook-gruppa, eller bare lese bøkene og holde helt kjeft om det.
Denne måneden Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord. Jeg synes dikt er skummelt, men en diktekspert sier at lyrikklesing er et pågående arbeid og en slags oppmerksomhetstrening, og det har jeg mildt sagt godt av.
På sengekanten leser jeg Inger Merete Hobbelstads gjenfortelling av de greske mytene. Har tydeligvis satt leselysta i tidsmaskinen igjen, for tidligere i sommer var det arthurianske legender, forrige uke var det Håvamål. Kanskje jeg prøver å veie opp for at jeg føler at jeg blir dummere og dummere av å være så mye på sosiale medier? Hvem vet.
Den 9. september skal jeg holde et lite innlegg på Social Media Days i Tromsø. Skal snakke om såkalt ubetalt innhold til ulike målgrupper. Mer spesifikt: Skal snakke om mitt eget ubetalte innhold! Og hvordan man lager levende samfunn på nett? Wow!
Sånn ellers har jeg dyrket mine første verandatomater denne sommeren. Fikk til sammen seksten små, men nydelig røde tomater fra sju planter. En suksess om vi regner i mestringsfølelse, iallfall. Gressløken, kruspersillen og timianen er derimot helt objektive suksesser. Mynten tåler tydeligvis hva som helst, og leverer mojito på mojito uavhengig av omsorgssvikt.
Ja, jeg jogger litt, men jeg har ikke noe lyst til å snakke om det akkurat nå.
Takk for oppmerksomheten!
S
Jeg vet du smugleser bloggen iblant, så ville bare si hei, jeg tenker på deg, skal blogge mer, lover
Forslag til tekst i emnefelt for å få meg til å åpne et nyhetsbrev:
«Mumsebys største skandale FORKLART»
«Er Knausgård enig med romanfiguren sin i at Ariana Grande er et geni?»
«Psykopaten forteller: Tre tips for å lyve overbevisende»
«Avstemning: Er hunde- eller babyforum verst?»
Dessverre har jeg aldri fått disse nyhetsbrevene i innboksen. Jeg har heller aldri fått lov å sende dem, selv om jeg i løpet av min karriere som innleid internettnisse sikkert har sendt 400 nyhetsbrev. Noen gode, mange middelmådige, fjorten helt krise. Sånn resultatmessig.
I 2016 var det viktigste tipset fra markedsføringseksperter (mildt sagt ikke en beskytta tittel) å bygge e-postliste. Jeg er som vanlig fem år for seint ute, men jeg kan til gjengjeld love at jeg kommer til å gjøre en ganske slurvete jobb med hele greia, for eksempel mangler jeg både call to action og villighet til å bruke overdrevne mengder skråsikkerhet og luft i teksten.
Jeg vet ikke hva det viktigste digitale markedsføringstipset for 2020 eller 2021 er, men jeg tipper det er å huske å stoppe autopostinga av hverdagslige SoMe-oppdateringer når det skjer dramatiske ting. Det ser så dumt ut når Stortinget brenner og Freia bare: «Ingenting er som en Kvikk Lunsj ved bålet.»
Eller kanskje blogginga er på vei inn i en ny gullalder, litt sånn som med vampyrer i popkulturen? Aldri langt unna en ny, sexy og blodig oppsving. Jeg aner ikke, jeg er ikke førsteamanuensis (beskytta tittel), men det er Trond Are Øritsland! Hans spådommer for 2021 er som følger:
NEIDA.
Jeg turte ikke å gjennomføre den billige morsomheten der, er redd for å bli saksøkt eller få en kjeftete mail. Prøver på nytt:
I mitt foreløpig siste googlesøk fant jeg denne teknisk-naturvitenskapelige universitetsavisartikkelen om internett fra år 2000:
Den epoken vi er inne i nå, kaller Øritsland for relasjonsbygging. Det handler om å gjøre nettstedet til et mest mulig trivelig sted å være. For eksempel tilbyr ikke internettbokandlerne bare bøker. På nettsidene kan du også skrive inn omtaler av de bøkene du har lest, lese andres omtaler, og delta i diskusjonsfora. Slik kan nettstedene skape en slags caféatmosfære som innbyr til gjentatte besøk, og brukerne får noe av nytteverdi.
«Hvordan holde på en nettgjest» av Tone Kvenild. Universitetsavisa, 18.12.2000
En annen trend er å få «intelligente agenter» til å velge ut nyheter og interessante lenker for deg, ut fra hva du er opptatt av. Men denne trenden har ikke hatt så stor suksess som man hadde ventet.
– Folk vil faktisk ikke ha informasjon som er for tydelig skreddersydd. De føler at de blir satt i bås og at de ikke får anledning til å utvikle perspektivene. Dagens menneske er nemlig skrekkelig redd for at verden skal suse forbi, vi er redde for ikke å henge med hvis vi tror vi går glipp av viktig informasjon, sier Trond Are Øritsland.
År 2000, der altså!
Gjett hva jeg googla for å finne den artikkelen? «Mumseby». Jepp. Fant ut skuffende lite, og jeg som hadde tenkt at mitt første nyhetsbrev skulle handle om Bamsemumsenes hemmelige liv.
Det jeg iallfall kan love, er at mitt nyhetsbrev ikke kommer til å inneholde én eneste nyhet. Kun 20 år gammel informasjon.
S
Det første tarotkortet jeg noensinne trakk, var Tårnet. Ifølge en lilla nettside betydde Tårnet «plutselig forandring, omveltning, kaos, åpenbaring, oppvåkning».
Kanskje det var et ukjent, men grunnleggende eksistensielt behov som fikk meg til å nettkjøpe bunken med tarotkort, kanskje det var min interesse for alt som lukter okkult (mest sannsynlig en slags skade jeg fikk av min relativt lykkelige og svært ateistiske barndom).
Mest sannsynlig kjeda jeg meg.
Noen år senere vet jeg tusen ting om Tårnet, for eksempel hva dets plassering i kortenes rekkefølge har å si, og hva krona som spretter av taket kan bety. Da jeg trakk det første gang, tenkte jeg at kortet så ut som en slags kombinasjon av Falling Man-bildet fra 11. september og Mattisborgen den natta Ronja ble født.
Jeg vet tusen andre ting om tarot også, og kommer aldri til å lære eller forstå alt. Litt fordi det er en lang og mystisk tradisjon, men aller mest fordi det er en klassisk sånn her-er-nesten-alle-svar-riktige-aktivitet. Irriterende og fjasete, men også kreativt stimulerende og dypt tilfredsstillende på en måte jeg tror bare skriving har latt meg føle tidligere. Det synes legen jeg bor sammen med er svært pinlig, selv til meg å være.
Jeg liker hele viben. Jeg liker den mentalt dempa belysningen, jeg liker svindelassosiasjonene, jeg liker at jeg liksom må gi slipp på noe, en liten del fornuft, kanskje, for å i det hele tatt klare å la meg underholde av tarot.
I den vanligste tarotstokken, som er den jeg bruker, er det 78 illustrerte kort. 78 bilder stappa fulle av symboler og håndsignaler og farger og tall. Det er pentagrammer, falloser, fløyelsforheng, små bekker, lanterner, sfinkser, ulver som hyler mot månen, en liten fisk som titter opp av en kopp.
Ingenting ville gledet meg mer enn om det viste seg at tarotkortene faktisk kunne forutsi framtiden, men så langt inn i røkelsens verden har jeg ikke beveget meg ennå, dessverre. Foreløpig nøyer jeg meg med å se på dem som en intens og litt vanskelig samtalepartner. Først og fremst med meg selv. Iblant med andre, hvis de har lyst.
Hva trenger jeg å vite i dag? spør jeg, for eksempel. Og så svarer kortene kanskje: Sverd fire, slapp av litt.
Jeg tror altså ikke at kortstokken føler på auraen min og på magisk vis spytter ut et kort som svarer riktig på spørsmålet mitt, jeg tror at jeg trekker et tilfeldig kort, og så er det ikke tilfeldig hva jeg leser ut av det. «Slapp av litt» er ikke den eneste tolkninga som finnes av sverd fire, det kan like gjerne være: Ikke slapp av for mye, nå har du ligget stille så lenge at du ser død ut.
Om det finnes noe magisk her, så er det å se et bilde og finne ut hvordan det svarer på spørsmålet mitt på en måte som gir gjenklang i mitt indre. (Se der! Det der er en formulering fra en som snart er på røkelseskjøret!)
Uansett: Take what you need and leave the rest, ikke sant. Hva skal jeg plukke opp i dag, hva kan jeg legge igjen?
Å ha en impulsiv samtalepartner, riktig nok av papp og giftig blekk, som stiller lette og vanskelige spørsmål, aldri synes det blir for mye introspeksjon eller bitterhet eller de samme gamle visene, og lar meg jatte i vei til jeg er lei? Det er jammen meg ikke selvsagt i 2020.
Jeg skal ikke avslutte denne lille hyllesten med å kalle tarotens inntreden i livet mitt for en «plutselig forandring, omveltning, kaos, åpenbaring, oppvåkning», men jeg skal kalle det for en gledelig og litt skremmende overraskelse. Alternativet tror jeg hadde vært å bli med i en sekt.
S
På et eller annet tidspunkt ble jeg med en mann til Harstad. Jeg skal ikke kokettere og si at jeg aldri hadde hørt om byen før jeg ble forespeilet en fremtid der, jeg møtte faktisk en uforglemmelig jente fra Harstad på en sommerleir tidlig på 2000-tallet, men vi kan trygt si at det glade friluftsliv på Hinnøya ikke akkurat sto på bucketlista mi.
Nå er det nesten fem år seinere, jeg har blitt med en mann enda lenger nordover, og her er noe av det Harstad ga meg:
Akkar, hyse, torsk og sei, Grytøy, hei hei hei
Siri
Jeg vet ikke hvordan man blogger i 2020, og jeg vet ikke hvordan man blogger når man er 30 år gammel, men jeg har flyttet inn i bloggbebygelse, så jeg føler på et visst press til å finne det ut. Ikke følg med, det blir flaut.
Siri