Uke 7

Leser

Er omtrent halvveis i Søstrene av Jonas Hassen Khemiri, koser meg. Det er kun omstendighetene (LIVET) som gjør at jeg ikke har kommet lenger.

Er midt i finalen av Flaggermusmannen av Jo Nesbø, som jeg altså leser på bussen. Har noen tanker om denne boka, men lurer på om jeg må fortsette å lese om Harry Hole for å virkelig få grep om dem. Det har med tidsånd å gjøre, tror jeg, og kanskje med at jeg rett og slett er takknemlig for at den til tider irriterende samfunnsdebatten faktisk har gitt meg et språk for å forstå hvorfor så mye i den boka føles utdatert. Når det er sagt! Når det er sagt! Når det er sagt! Så har jeg altså snart lest 350 sider på bussen siden begynnelsen av januar, og det er 350 sider jeg ikke har skrollet, og det skal man ikke kimse av.

SNL-artiklene om trepartssamarbeidet og frontfag.

Lytter til

Capitalist Realism av Mark Fisher.

MacGyver-melodien.

Ser på

Har nesten ikke sett på noen ting, igjen på grunn av omstendighetene (LIVET). Men har fått med meg både en og to dagsrevyer, ikke for å skryte.

Tenker på

At det lille arbeidet er det store arbeidet.

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera

Uke 6

Leser

TikTok

Lytter til

TikTok

Ser på

TikTok

Tenker på

TikTok

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera

Uke 5

Leser

Søstrene av Jonas Hassen Khemiri i @enslagsbokklubb. Sidene flyr av gårde. Koser meg, føler at jeg har samme opplevelse som g****r har når de leser Beatles.

Fortsatt Flaggermusmannen, fortsatt The Guest.

Kanskje jeg skal slenge noe sakprosa inn i mixen når jeg blir ferdig med en av bøkene jeg holder på med? Når kommer neste Anne Bitsch, er spørsmålet.

Sorry for at jeg sensurerte ordet «gubber» over her, jeg skrev hele den setningen nettopp fordi jeg visste at den var provoserende, men så ville jeg liksom ikke ta konsekvensene av det. Jeg ville få ut agget, men ikke høre feedbacken, hvis du skjønner. Klassisk.

Lytter til

Ikke for å skryte, men jeg har hørt på noe aggressive greier jeg oppdaget på Nordlysfestivalen denne uka.

What Israelis are seeing on TV-episodene fra On the Media.

Ser på

Så ferdig Killers of the Flower Moon. Tenker den gjør seg bedre sett i ett strekk, men samtidig: den er veldig lang? Snakk om å ta seg til rette, på flere måter.

Grey’s Anatomy, avslutningen av sesong 6. Masseskyting, Dr. Webber står imot spritens fristelser, Lille-Grey og Mark bærer hele serien på sine romantiske skuldre.

Tenker på

At Kvaløya er dobbelt så stor som Gazastripa.

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera

Uke 4

Leser

The Guest av Emma Cline. Foreløpig en vond affære av primærbehov som fremmedgjørende nok ikke møtes i luksuriøse omgivelser.

Fortsatt Flaggermusmannen til og fra jobb. Blir kanskje ferdig kommende uke. Leste horoskopet mitt istedenfor Nesbø på bussen på vei til jobb på fredag, så framdriften avhenger jo av sånne ting også. Horoskoplesinga kom av fullmånen, tror jeg. Fikk dessverre ikke et karriereboost, selv om horoskopet sa det.

Lytter til

Tut & mediekjør-episoden med Harald Klungtveit. Endelig en vanlig person på den podkasten.

Morgenbladets bokpodkast fra noen uker tilbake, den episoden om at man ikke alltid liker noe selv om man skjønner at det er bra. Spennende, syns jeg.

Ser på

Noen minutter til av Killers of the Flower Moon.

Mer True Detective, sesong 4. Jo mer overnaturlig, jo bedre for meg og verre for han jeg bor sammen med.

Grey’s Anatomy, sesong 6. Derek stresser med administratorrollen, militærpropagandaen er helt vill og Lille Grey har blitt blond.

Tenker på

Om jeg har det i meg å bli veldig opptatt av horoskop?

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera

Uke 3

Leser

Et liv i redningsvest av Sumaya Jirde Ali. Straks ferdig. Tenker hele tiden på hvor klin kokos det må ha vært å titte utover en folkemengde ikledd ditt eget ansikt som masker.

Fortsatt Flaggermusmannen til og fra jobb. Det skjer ting nå. Giljotinen er kjørt ut på scenen, for å si det sånn.

Nordlys.no og det tilhørende kommentarfeltet på Facebook.

Lytter til

Prøvd meg på to forskjellige lydbøker, men det sitter liksom ikke.

Orket heller ikke høre den nyeste episoden av Tut & mediekjør, den med nyhetsredaktøren i Dagbladet. Det er så hektisk stemning generelt i livet akkurat nå, at jeg liksom ikke tåler at folk bare få sagt noe, kjapt. Men jeg liker mange av de andre episodene, da.

Fred Again, men på en heismusikkmåte.

Ser på

50 minutter til av Killers of the Flower Moon.

Black Bird (2023). Ok+ amerikansk seriemorderserie. Ting står på spill. Fengsel. En tegner et kart i blod.

Første episode av True Detective, sesong 4. Lover godt, syns jeg, men jeg liker det jo når det uforklarlige faktisk er uforklarlig.

Grey’s Anatomy, sesong 6. The Chief begynner kanskje å bli gammel, Yang har endelig fått en god læremester, Karev tar av seg skjorta.

Tenker på

Folkemord

Sosiiiiale medier

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera

Baller

I den første scena i syvende sesong av halvrealityserien Selling Sunset, kommer Amanza klakkende inn i milliardærvillaen med høy hestehale, kort, militærlignende jakke, store skinnbukser og en veske som ser ut som en basketball.

Men vent.

It’s actually a ball, sier Amanza og hever nettet med ballen i så Emma og Bre kan ta en nærmere kikk på det som viser seg å være en helt vanlig basketball.

Eller, helt vanlig er den ikke. Den er svart, dekorert med en stor Chanel-logo i gull og koster 7 500 dollar. Men det er altså en ball. Ikke en veske. Det er en basketball som etterligner en veske som etterligner en basketball.

I TV-seriens univers peker den tilbake på Christines diamantdekkede miniklappstol fra sesong fire. Stolen hang i en lenke på tvers av overkroppen hennes, som om den skulle hatt plass til både en sånn lipkit og telefon, men den hadde ikke et eneste oppbevaringsrom, den heller. Det var bare en liten klappstol. Med diamanter.

Hvem skal sitte på den?

I love all the shapes, sier Bre om milliardærvillaen hun, Emma og Amanza liksom skal selge via eiendomsmeglerbedriften serien baserer seg på. It’s so interesting, can you imagine the Instagram photos?

Og det er akkurat det jeg kan. Villaens blanke flater, glasstrapper og myke tregulv er til for bildene, akkurat som ballen som etterligner en veske som etterligner en ball er det. Her finnes ingen steder å putte tyggis, håndkrem, leppepomade, penn, eller verre: hendene, skoene, bæreposene. Formen er innholdet.

Det er en type fjollethet som vet at den er fjollete. Jeg vet ikke om det gjør den mer eller mindre fjollete, men jeg har tenkt på den ballen siden november.

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera